Drikkevann består av mange deler, og ikke alle er noe vi tenker på når vi bruker vannet i produksjon, privat, eller for eksempel i kantiner og industrielle kjøkken. Vi har fremhevet noen av de vesentlige faktorene og grenseverdiene nedenfor:


Fargenivå

En høy fargeverdi indikerer at vannet ikke er klart, men har en gulaktig nyanse. Dette skyldes vanligvis et stort innhold av organisk materiale, som humus, noe som også kan identifiseres senere i analysen gjennom en høy NVOC-verdi.

Grenseverdier for fargenivå:

- Ved vannverksavgang: Maksimalt 5 mg Pt/l, men opp til 10 mg Pt/l aksepteres ved humusfarging.

- I ledningsnettet: Maksimalt 15 mg Pt/l.


Turbiditet

Turbiditet, eller uklarhet, måles i FTU (Formazin Turbidity Units) og indikerer vannets grumsethet. Selv om høy turbiditet kan indikere tilstedeværelsen av fine partikler som ikke umiddelbart er synlige med det blotte øye, kan et økt innhold av jern eller mangan også reflekteres som økt turbiditet.

Grenseverdier for turbiditet:

- Ved vannverksavgang: Maksimalt 0,3 FTU.

- I ledningsnettet: Maksimalt 1 FTU.


Lukt og smak

Drikkevann bør smake godt og ikke ha noen lukt, og bør derfor lukte relativt nøytralt. Dette vurderes subjektivt i vannanalysen.


Elektrisk ledningsevne

Elektrisk ledningsevne, også kjent som konduktivitet, brukes til å vurdere vannets innhold av oppløste salter og tjener som en rask metode for saltinnholdskontroll.

Grenseverdier for elektrisk ledningsevne:

- Ved vannverksavgang og i ledningsnettet: Minimum 30 mS/m.


Magnesiuminnhold

Magnesium, sammen med kalsium, bidrar til vannets hardhet. For høyt magnesiuminnhold kan påvirke smaken og virke lett avførende.

Grenseverdier for magnesium:

- Ved vannverksavgang og i ledningsnettet: Maksimalt 50 mg Mg/l.


Total hardhet

Kalsium og magnesium bestemmer vannets samlede hardhet, hvor høye nivåer resulterer i hardt vann og lave i mykt vann. Hardheten angis i tyske hardhetsgrader (°dH).

Vannets hardhetsklassifisering:

- 0°-4° dH: Veldig mykt
- 4°-8° dH: Mykt
- 8°-12° dH: Middels hardt
- 12°-18° dH: Temmelig hardt
- 18°-30° dH: Hardt
- Over 30° dH: Veldig hardt


Jerninnhold

Jern er et element som primært ønskes fjernet i vannbehandlingen på grunn av problemene det medfører, som avleiringer, vaskeriproblemer, og dårlig smak. Selv om høye jernnivåer sjelden er skadelige, kan det under visse betingelser fremme veksten av jernbakterier.

Grenseverdier for jern:

- Ved vannverksavgang: Maksimalt 0,1 mg Fe/l.

- I ledningsnettet: Maksimalt 0,2 mg Fe/l.


Manganinnhold

Mangan, som ofte finnes sammen med jern, medfører lignende problemer, men i mindre grad. Behandlet vann bør være helt fritt for mangan.

Grenseverdier for mangan:

- Ved vannverksavgang: Maksimalt 0,02 mg Mn/l.

- I ledningsnettet: Maksimalt 0,05 mg Mn/l.


Mikrobiologiske parametere:

Koliforme bakterier betraktes som indikatorer på forurensning, da de trives i miljøer sammen med sykdomsfremkallende bakterier. Deres tilstedeværelse indikerer behov for ytterligere analyser.

Escherichia coli (E. coli) i drikkevann indikerer fersk forurensning og en risiko for sykdomsfremkallende bakterier.

Kimtall ved 37° C og 22° C måler hhv. sykdomsfremkallende og ikke-sykdomsfremkallende bakterier, med spesifikke grenseverdier for vannverksavgang og ledningsnett.